Å bevare eller skape grønne nærområder er et viktig folkehelsetiltak. Slike områder kan bedre folkehelsen ved å:
• bidra til trivsel og livskvalitet
• tilby sosiale møteplasser
• stimulere til fysisk aktivitet
• virke stressreduserende
• dempe negative effekter av luftforurensning og trafikkstøy
Gjennom disse mekanismene kan grønne områder både fremme helse og forebygge sykdom. En av de hyppigste årsakene til at man oppsøker grønne områder er den stressreduserende virkningen. Naturkontakt gir hvile og mental restitusjon, spesielt i et ellers urbant eller tettbygd miljø. Bruken av grøntområder avtar raskt med avstanden fra hjemmet. Et tilgjengelig grøntområde bør kunne nås på maksimum 10 minutter. Hvor langt man går på 10 minutter varierer mellom ulike aldersgrupper, For at et grøntområde skal være tilgjengelig for barn og eldre bør det ligge innenfor 400 meter fra hjemmet.
Sosiale møteplasser
Flere undersøkelser finner mindre psykiske og fysiske helseproblemer i samfunn som er preget av gjensidig tillit, sosial støtte og samhold. Støtte fra familie, naboer, venner og bekjente i lokalsamfunnet er positivt i seg selv, og vil i tillegg virke som en buffer ved negative livshendelser. Sosiale møteplasser kan oppmuntre til at folk treffes og knytter kontakt. Det å legge til rette for slike møteplasser kan styrke sosiale nettverk, og dermed fremme helse og forebygge sykdom. Trygge uteområder og uformelle møteplasser som frister til opphold og sosial kontakt, kan øke følelsen av tilhørighet til nærmiljøet. Eksempler på møteplasser er kultur- og samfunnshus, aktivitetssentre, idrettsanlegg, parker, turstier og lekeplasser. Tilgjengeligheten er avgjørende for at møteplassene skal bli brukt. For eksempel kan boligområder og møteplasser bindes sammen med gang- og sykkelveier. Trafikkregulering kan gjøre byrom og utemiljø triveligere å oppholde seg i. Mindre trafikk kan gjøre miljøet tryggere og reduserer samtidig støy og luftforurensing.